Om brannalarmer og sånn
Jeg bor i blokk, jeg har egentlig alltid drømt om å bo i blokk. Det jeg ikke tenkte på var at når du først bor i blokk hører du ALT og alle. Samt det er flere andre dumme ting med blokk. Bor heldigvis i 1 etasje, så har ikke allverdens trapper å gå noe som vanligvis er no driit med blokk. Det er visse regler for blokka, det er vaske, rydde og røyke regler. Likevel røyker vi på verandaene og sneipene blir klippet sammen med gresset om sommeren. Det værste med å bo i denne blokka er uten tvil den sentrale brannalarmen. Joda, det er kjekt hvis det faktisk en dag blir brann. MEN det har enda ikke vært brann her, (utenom på mitt kjøkken UTEN at alarmen gikk) eneste brannen som har vært her har vært i senga til de som bor over meg. Man hører seriøst senga seile over rommet mellom vegg og skap.. Herrlig! Heldigvis for meg veit jeg at de var dumme nok til å lage et monstrer av en baby av denne aktiviteten som har resultert i skrapelyd fra en slik gåstol tidlig om mårran til seint på kvelden.
Men tilbake til brannalarmen; den gikk i dag, jeg ble vekket av den faktisk. 2 timer før vekkerklokka egentlig skulle ringe. Astrid = jævlig fornøyd! Og når den først ringer, så tror du at du blir døv. Det var helt vilt mye røyk i gangen, og hele felles kjøkkenet var grått. Det som var brent var gammel frityrolje fra de to fra Kenya/Tanzania som bor i gangen min. De ble selvfølgelig redde når alarmen gikk og gjemte seg på rommet sitt uten å skru av plata eller åpne vinduet/døra ut til verandaen. Ikke et vondt ord om dem, det er to fantastisk søte jenter, men de aner ikke hvordan en stekeovn eller stekeplater fungerer. De varmer mat på 300 grader i ovnen og koker kjøtt i olje på 6 i 2 timer.. Folk flest ville vel sagt noe sånt som: «dere må jo si i fra da!» Åh jada, vi har sagt i fra! Vi skrur ned platene, viser og forklaerer likevel må vi åpner døra når de brenner mat og lufter ut matlukta.. «Problemet» her går tydeligvis på kulturforskjeller og hva man er vant med. Likevel, er det ikke bare bare å være inne på et kjøkken hvor 6 mennesker som hater å rydde og vaske bor. Kjøkkenhåndklær bruker de ikke, så man vet egentlig aldri hva som er rent og hva som er møkkete. Jeg er typen som blir hysterisk av for mye oppvask, jeg blir irritert av folk som ikke rydder på «felles» områder. Og jeg blir sint av folk som utsetter ting over lengre tid, sånne som bruker to uker på å vaske opp eller først bruke tid på å utsette å vaske opp for så å utsette å tørke, som fører til at de aldri rydder på plass..
Jeg er et stress menneske, jeg vet!
Jeg er nok den eneste studenten i Volda som vasker rommet mitt en til to ganger i uka. Jeg vasker opp rett etter middag, og rydder alltid på plass med engang og jeg vaske hele leiligheten en gang i uka, samt badet annenhver dag. Det er ikke det at jeg har støv på hjernen, men jeg blir hysterisk av å ikke kunne gå på kjøkkenet uten sko fordi brødsmuler setter seg fast under beina eller sokkene rett og slett setter seg fast i gulvet. Hvor kommer all møkka fra? Jeg var hjemme alene i leiligheten i 10 dager. Jeg rydda og vaska og hadde de vanlige vaske rutinene mine, alt så veldig fint og rent ut. Så kom samboeren hjem, nå ser det ut som vi ikke har vaska på 3 uker.
Gleder meg til 4 semester til på studenthjem.. :/
